Fremtidens bærekraftige matfat!

Et bevisst forbruk har lenge vært i sentrum og kortreist mat har kommet mye mer i spotlighten på mange måter den siste tiden. Hvorvidt kortreist mat kan mette jordens befolkning på sikt er dog ikke så enkelt som det høres ut som. Man kan bidra ved å være mer bevisst når man fyller handlekurven med råvarer, frukt og grønt. Å finne svar på hvordan jordens befolkning kan få adgang til sunn mat som samtidig er bærekraftig i framtiden er dog et mye mer sammensatt spørsmål enn man skulle tro. Forskning viser at Norge er ledende i å redusere matsvinnet på verdensbasis . Vi har redusert matsvinnet med hele 14% fra 2014-2016. Alle har et ansvar for utviklingen av matsystemet, og mye handler om hvordan man kan påvirke hele veien fra produksjon til forbrukeren, hvilket også kommer synlig fram i FNs bærekraftige mål. Sett vekk fra næringslivet er vi som forbrukere og politikere like ansvarlige for fremtidens bærekraftige matfat!

Hva er egentlig sunn og bærekraftig mat?

Det er per idag ikke etablert en internasjonal enighet på hva som kjennetegner et sunt og bærekraftig kosthold. Stiftelsen Eat og forskningstidsskriftet The Lancet, har sammen etablert en kommisjon hvor de skal se på hvordan man i fremtiden kan produsere mat til jordens 9,5 milliarder mennesker på en sunn og bærekraftig måte. Ifølge FNs bærekraftige mål skal verden bevisstgjøres på å produsere sunn mat på en bærekraftig måte innen 2030. Ellers skal målet forenes med Paris-avtalen og FNs ti-år for ernæring. Her ønsker vi å komme fram til en forskning som bedre kan sette ord på vitenskapelige mål for kosthold og matsystemer. Sett vekk fra å finne et begrep på hva et sunt kosthold er skal det også taes hensyn til utslipp, forbruk av vann, det biologiske mangfoldet, vårt arealbruk, nitrat- og fosfatbruket i verden. Hvilken sammenheng har alle disse, hvilke muligheter har vi, hvilke kombinasjoner av inngrep kan vi gjennomføre for å sette definerte mål fra forskningen? At det skal monne globalt er såpass omfattende og krever overhvelmende handlinger. Effekten av klimaendringene er vanskelig og se på, det man derimot kan se på er hvilket kosthold vi bør bevege oss imot og hvilke metoder i landbruket som bør endres.

Alle har et forhold til mat!

Er det tilbudssiden eller etterspørselen som gjelder? Trenger vi endre kostholdet eller hvordan vi produserer maten vår på? Her dreier det seg om en kombinasjon av alle faktorer. Helse og bærekraft er to sider ved samme sak og alt ebber egentlig ut i hvilket forhold vi har til naturen. Skal vi fjerne oss fra den for å bevare den eller gjenoppdage naturen og integrere den i hverdagen vår? I stedet for å eliminere løsningen er det alfa omega og legge alle mulige løsninger på bordet. Å polarisere situasjonen er dermed ingen løsning, som å stille lokalproduserte varer opp mot varer som ikke er produserte i nærmiljøet, og stille spørsmålstegn ved GMO eller ikke, Økologisk mat eller ikke. Alle har et forhold til mat og både staten, næringslivet og forbrukerne har et ansvar for hvordan vi kan endre matsystemet. Alle må bidra! Vi som forbrukere kan påvirke situasjonen fra en trivelig sofa gjennom hvordan vi operer i markedet og ved valg. Myndigheter puffer næringsliv, forbrukere, som påvirker ved produksjon og synliggjøring.